LONDON-KONGRESSEN OM MENNESKELIGE PROBLEMER
Før det første foredraget er over, vil du ha oppdaget hvor mennesket kom på avveie i sin tidligere søken etter sannheten, samt oppnå det overordnede synspunktet for en effektiv scientolog: som ikke ser innover, men utover i verden … og håndterer andre.For dette er Kongressen som signaliserte teknologiens fremskritt innenfor et bredt spektrum av anvendelser for alle dynamikker og alle menneskets problemer – fra personlige til verdensomspennende. Ron begynner med den «nærmest mystiske» egenskapen thetanen har, nemlig evnen til å innrømme liv, og går derfra videre til å fremlegge den ene anvendelsen etter den andre av Scientology-prinsipper til praktisk talt enhver type menneskelig aktivitet – fra å utdanne ungdom til å lære opp arbeidere, ja, selv effektive metoder til å håndtere den stadig voksende trusselen fra kjernevåpen. For å gi den enkelte scientolog et verktøy til å kunne gjøre en forskjell, lettet han på sløret for Kurs i personelleffektivitet.Dette beskriver han som «menneskets største håp», og demonstrerer hvordan selv en ørliten mengde Scientology kan forandre hele områder av livet – hurtig og lett. Her er så den definitive Kongressen om å bringe Scientology-løsninger ut overalt, herunder utgivelsen av Arbeidets problemer: Scientology brukt i arbeidslivet – og bruken av denne boken til å hjelpe den enkelte arbeider, hele samfunnets problemer, samt metoder til å revitalisere hele nasjoner til deres tidligere prakt.
Les merMER OM LONDON-KONGRESSEN OM MENNESKELIGE PROBLEMER
Det viktigste spørsmålet som Mennesket selvfølgelig står overfor på dette tidspunktet, er: Vil det leve lenge nok til å benytte seg av dette materialet? Og det er selvfølgelig helt avhengig av et terningkast, mynt eller krone og andre slike tilfeldigheter – eller kanskje av våre egne evner og bestrebelser.
Det eneste spillet som jeg ikke tror vi tør la den andre fyren spille, er å sprenge jorden i luften. Og hvis vi på noen måte kan påvirke at dette stopper, så tror jeg at vi mer eller mindre er moralsk forpliktet til å gjøre det. – L. Ron Hubbard
Selv om annen verdenskrig for lengst var over, og mer enn et tiår hadde gått siden England opplevde sjokket fra nattlige bombetokter, var ruinene der fortsatt – ikke på gatene, men definitivt i befolkningens sinn.
Dette var tilstanden høsten 1956, da L. Ron Hubbard satte kurs mot Europa. På overfarten om bord på Queen Elizabeth skrev han en bok som sa mye om hva han ville bringe med seg til Storbritannia og et kontinent som stadig vaklet under krigens økonomiske ødeleggelser.
Kongressen ble holdt i den nyoppførte Royal Festival Hall på South Bank, London, et velvalgt møtested for alt han skulle bringe med seg i form av nye ideer. På scenen stod flagg fra tjue nasjoner, ett fra hvert av landene scientologene hadde kommet fra. Og det var hundrevis som ventet i salen for å se, høre og med litt hell møte L. Ron Hubbard på denne første Kongressen hans utenfor USA.
Men dette var ikke bare en hvilken som helst Kongress. Det var også kulminasjonen på et år med intensiv reiseaktivitet for Ron. Uten at særlig mange i Scientology-verdenen visste noe om det, hadde han også etablert en fjern utpost for Scientology i Dublin, Irland innimellom alt det andre han foretok seg – slik som å fortsette sin forskning, trening av auditører og foredragsvirksomhet ved kongresser i Phoenix og Washington, D.C.
LRH hadde valgt Irland spesielt som et område i verden hvor Scientology fortsatt var ukjent, og formålet var å utvikle og prøve ut ny teknologi for anvendelse på bred front. Mer spesifikt fungerte senteret som en base for å videreutvikle administrative prosedyrer slik at denne grunnleggende teknologien kunne bli effektivt og vellykket disseminert av enhver scientolog i vedkommendes eget område. Og med nettopp dette for øye var Dublin også en by som ennå ikke hadde kjennskap til navnet L. Ron Hubbard, og dermed ville ikke suksessen, slik han poengterte, på noen måte være betinget av hans egen berømmelse.
Med dette ville han bevise at denne suksessen kunne gjentas hvor som helst. Med dette forskningsprosjektet som bakteppe begynte kongressen med noe helt annet: en presentasjon med seks fremtredende talere – deriblant en biofysiker, en skuespiller fra radioen, fjernsynet og teateret, en bedriftsleder, direktøren for British Sales Promotion Association og et siste innlegg fra en erkebiskop som snakket om de mange problemene han stod overfor når han utførte misjonsaktiviteter rundt om i verden.
Deretter gikk Ron selv på scenen den 5. oktober og holdt det monumentale åpningsforedraget «Menneskets uopphørlige søken». Hva som deretter fulgte, var et overblikk over de tilsynelatende uoverkommelige problemene menneskeheten stod overfor, og hvordan hvert av disse gir etter for de enkleste Scientology-prinsippene. Fra undervisning av barn til redusering av kriminalitet, fra å håndtere arbeidsplassen til å løse eskalerende internasjonale konflikter – her var oppfordringen til Scientology om å innta sin rolle på den globale scenen.
Og så kom Rons bekjentgjøring av de midlene som scientologer overalt kunne bruke til å takle oppgaven. Han avslørte hva senteret hans i Dublin hadde utrettet, og hva han for øvrig beskrev som «Menneskets lyseste, mest omfattende håp»: Effektivitetskurset for personell.
Kurset innbefattet den nylig utgitte Scientologi: Tankens grunnbegreper og den spesifikke måten det kunne leveres på. Men det var også noe mer – boken han hadde skrevet under overfarten, som gav de overordnede prinsippene og lovene som gjelder for enhver bestrebelse, oppdagelser som forklarer selve strukturen i livet selv: Arbeidets problemer: Scientology anvendt på arbeidslivet.
Men Ron var fortsatt ikke ferdig. For mens Effektivitetskurset for personell gav midlene til anvendelse på grasrotnivået, anla han deretter et globalt synspunkt – ved å forsyne begge nivåer med Scientology-løsningene kunne man både stoppe de kreftene som var destruktive for Menneskets fremtid, og tilveiebringe midlene til å revitalisere en hel nasjon.
Med nettopp dette målet for øye vedtok Kongressdeltakerne å sende en petisjon til verdens ledere for å få satt to avgjørende saker på regjeringenes dagsordener: for det første å undersøke det såkalte helbredelsesområdet grundig, og for det andre å stoppe de uhemmede utslippene av radioaktiv stråling til atmosfæren.
Slik begynte det – scientologer gikk i spissen som globale problemløsere.