2. AMERIKANSKE ACC
The Rehabilitation of the Human Spirit
L. Ron Hubbard holdt foredrag morgen, ettermiddag og kveld og overvåket ACC-ko-auditeringsteamene mellom foredragene, og han sporet en mangel på vellykkede auditørprestasjoner til en manglende forståelse av de grunnleggende definisjonene i Dianetikk og Scientology. Mens dette gjennombruddet ville endre måten treningen foregikk på, ville et annet gjennombrudd gjøre det samme for auditeringen. Han kalte det for «den fineste tingen som en thetan kan gjøre», og han beskrev detaljert anvendelsen av det i «Det å innrømme beingness», et foredrag som ble obligatorisk å studere på alle ACC-er. Men noe ennå større inntraff under det 2. amerikanske ACC-et, som bestod av grunnprinsippene for hvordan man åpnet alle caser: «SOP 8-C brukes først trinn for trinn, fra Trinn I og videre, inntil personen den er rettet mot, vet at han er bak sitt eget hode og ikke lenger i kroppen.» SOP 8-C demonstrerte for preclearen at han er en kreativ energiproduksjons-enhet og dermed viste hva som var hans formål og evner. De mange gjennombruddene i prosedyren inkluderte Åpningsprosedyre SOP 8-C, som kom med nøkkelen til å åpne enhver case: villigheten til å motta anvisninger, og således befri seg selv gjennom auditering. Åpningsprosedyren skapte i sannhet resultater av en slik størrelsesorden at L. Ron Hubbard besluttet å rette sine bestrebelser mot fulltidstrening av auditører.
Les merMER OM 2. AMERIKANSKE ACC
Vi bør sannelig være klar over hva vi prøver å gjøre med denne Standard Operasjonsprosedyren. Det vi prøver å gjøre med den er å orientere denne livsenheten så grundig at den kommer til live. Det er akkurat hva vi prøver å gjøre. L. Ron Hubbard
Etter å ha påbegynt Det avanserte kliniske kurset, hadde L. Ron Hubbard gått i gang med en intensiv periode med forskning og utvikling for å forbedre prosesser og utdannelsesprosedyrer. Målet hans var å forenkle auditering og standardisere utdannelse slik at gjennombruddene med Opererende Thetan kunne oppnås på en bred front.
Fordi utdannelsen var så krevende, hadde Hubbard begrenset antallet av auditører til bare et dusin. Men til tross for hans opprinnelige hensikter – begynte kommunikasjon å sive ut til feltet. Noe som så igjen hurtig resulterte i en masse kommunikasjon som fløt inn til Treningssenteret til Hubbard-assosiasjonen av scientologer. Nemlig et overveldende antall henvendelser fra auditører som krevde å delta. Faktisk så mange at L. Ron Hubbard snart besluttet at han ikke hadde annet valg enn å åpne dørene ytterligere for påmeldinger.
Som et første trinn – og et som var absolutt påkrevd for å kunne ta seg av mengden av studenter som ville melde seg på – fant han nye lokaler på 507 Market Street i Camden, New Jersey. Der var det foredragssaler, klasserom, auditeringsrom for studenter og – viktigst av alt – lydstudioer hvor de siste gjennombruddene kunne spilles inn.
Så bare fire dager etter å ha uteksaminert den første klassen, begynte Hubbard Det 2. amerikanske avanserte kliniske kurset den 17. november 1953. Og hvis disse nye studentene hadde hørt snakk om at utdannelsen var krevende, så opplevde de det nå. Hubbard holdt foredrag om morgenen, ettermiddagen og kvelden, mens studentene imellom foredragene øyeblikkelig ble plassert i session under Rons direkte overvåkning for å ko-auditere de prosedyrene han nettopp hadde holdt foredrag om. Og på akkurat den måten var L. Ron Hubbard i stand til å gjøre det første gjennombruddet i sitt program for å oppdage barrierer i auditørutdannelsen. Og det var oppdagelsen av at mangelen på suksessfulle auditørprestasjoner kunne spores direkte tilbake til en manglende forståelse av de grunnleggende definisjonene i Dianetikk og Scientology. Løsningen på det:
«Vi tok fatt i dem på emnet definisjoner og hamret og banket og slo på dette emnet definisjoner: Hva er en thetan? Hva er En thetan? Hva er En thetan? Og så bare for avvekslingens skyld: Hva er en thetan?»
Auditeringsresultater gikk rett til værs.
Men selv om fundamental forståelse av grunnleggende definisjoner var et gjennombrudd som kom til å endre all fremtidig utdannelse, var det enda et gjennombrudd som ville gjøre det samme for selve auditeringen – som gjort kjent i et foredrag av legendarisk betydning: «Å innrømme beingness.» For inneholdt i disse ordene er ikke bare beskrivelsen av den fineste tingen en thetan kan gjøre, men også svaret og forklaringen på den «eneste ene». Og når et slikt karaktertrekk fantes hos en auditør, kunne ikke preclearen engang håpe på utbytte. Det var et foredrag av så stor betydning at det ikke bare ble kopiert for bred distribusjon til alle auditører, det ble også obligatorisk for studenter på alle etterfølgende avanserte kliniske kurs.
Ikke desto mindre og til tross for betydningen av disse oppdagelsene, representerer Det 2. ACC-et noe enda større, med et teknisk fremskritt som er ingenting mindre enn en milepæl. For det er her L. Ron Hubbard kodifiserte og underviste i de materialene som danner grunnlaget for inngangen til alle caser: Menneskeåndens rehabilitering og Standard Operasjonsprosedyre 8-C (SOP 8-C).Som LRH beskrev det:
«Spesifikt oppnår bruken av disse prosessene, når de anvendes korrekt uten ytterligere evaluering for eller opplæring av preclearen, den kunnskapen at han ikke er en kropp, at han er en kreativ energiproduksjonsenhet og viser ham hans formål og evner.»
Blant den fantastiske mengden av gjennombrudd og fremskritt som utgjør SOP 8-C, var det en prosess som praktisk tatt var et universalmiddel: Åpningsprosedyre SOP 8-C. Med denne prosessen hadde Hubbard nøkkelen som alle auditører kunne bruke til å løse inngangen til enhver case: preclearens villighet til å motta anvisninger fra en auditør og dermed preclearens evne til faktisk å utføre en prosess og frigjøre seg gjennom auditering.
Hva angår fremtidig forskning var resultatene fra Åpningsprosedyre av en slik størrelsesorden at Ron besluttet å bruke sine krefter på fulltidsutdannelse av auditører. Siden han hadde løst inngangen til alle preclearer, hadde han jo oppnådd akkurat det samme for alle auditører:
«Det mest oppmuntrende og vidunderlige ved denne prosessen er at, for første gang i alle disse årene kom vi i besittelse av noe som kunne læres bort og som auditører – representert av dem i De avanserte kliniske enhetene – kunne bruke, ville bruke, som de forstod, som de ikke ville endre på, som de ville fortsette med. Og med den prosessen gikk vi inn i trening.»
